KORSMODELLEN OG GUDS ORD SOM KLØVER SJEL OG ÅND
God formiddag. For noen uker siden leste jeg at Den kristne internasjonale ambassaden i Jerusalem skulle styrke virksomheten med nye forkynnere. I den forbindelse sa en kjent forkynner i Norge at nå skulle han forkynne «Israel». En annen «israelforkynner» ble spurt om han kunne ha et evangelisk møte i en menighet, noe som han avviste.
(Korsmodellen over) Hebreerbrevet er slik jeg ser det den klareste beskrivelse av kontrastene mellom de to jødiske univers, jødedommen og kristendommen. I hvert kapittel kommer kontrastene mellom den gamle verden under Moses og den nye «i Kristus» til syne. Men når jeg har studert dette sterke brevet, har jeg hatt problemer med hvorfor Heb.4:12-16 er plassert der det er. Hva hadde det med saken å gjøre? Se v.12.
· Hebr 4,12 For Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger
igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.
igjennom helt til det kløver sjel og ånd, ledd og marg, og dømmer hjertets tanker og råd.
Her tales det om Guds ord som kløver sjel (psuche) og ånd (pneuma). Hvorfor taler brevet om Guds ord som «kløver sjel og ånd» etter at den jødiske sabbat peker på Guds sabbatshvile i Kristus? (Heb.4:1-11). For det lille ordet «for» i v.12 knytter v.12-16 til det han nettopp har sagt i v.1-11. Mens mine kommentarer synes å legge ut v.12-16 uten å se noen forbindelse mellom Heb.4:1-11 og Heb.4:12-16. Det greske ordet for Ånd/ånd er pneuma og det er noen ganger vanskelig å se om tekstene taler om den menneskelige ånd eller Guds Ånd.
Jeg tror at det forfatteren tenker på er at de jøder som ikke var født på ny kun var i stand til å se de fysiske sanselige ting i jødedommen på venstre side av korsmodellen. Mens de som var født på ny kunne «se» Guds rike, dvs fatte alt det usynlige på høyre side. Dette er en verden som var skjult den gang og skjult for mange i dag inntil lyset blir slått på. Merk hva Paulus sier:
· 1 Kor 2,14-15 Men et sjelelig (psuche) menneske* tar ikke imot det som hører Guds Ånd (pneuma) til. For det er en dårskap for ham, og han kan ikke kjenne det, det kan bare bedømmes på åndelig vis. 15 Den åndelige derimot kan dømme om alle ting, men om ham selv kan ingen dømme.
Jeg tror ikke disse to bibelavsnittene, Heb.4:12-16 og 1.Kor.2:14-15, først og fremst handler om ånd, sjel og legeme (selv om det er inkludert), men om forholdet mellom disse to verdener, jødedommen med sine bilder og skygger versus oppfyllelsen som er Kristus.
Naturlige mennesker, som 1930-oversettelsen bruker om 1.Kor.2:14, fatter ikke det som hører Guds Ånd til. Men det åndelige mennesket har fokus på Kristus på tronen i himmelen.
· Hebr 4,16 La oss derfor trede frem med frimodighet for nådens trone, for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.
De hebraiske kristne sto i spenningsfeltet mellom en verden hvor alt var fysisk og en verden hvor alt var åndelige og usynlig. Fokus skulle være på Kristus og ikke de sanselige ting i jødedommen. Det er dette som er «i Kristus» som hører Guds Ånd til, 1.Kor.2:14. Derfor blir det så feil når kristne forkynnere snakker om å forkynne «Israel». Hadde disse organisasjoner talt om å forkynne Kristus Jesus for Israel hadde jeg forstått det. Og forklart jøder hvordan alle sidene i jødedommen har sin oppfyllelse i Kristus.
Avsnittene viser oss hva Åndens virksomhet er. Guds Ånd løfter vår oppmerksomhet fra de sjelelige (naturlige) ting i jødedommen til de åndelige realitetene i Kristus, og lærer oss å bedømme. Det betyr at Ånden viser oss forskjellen. Ordet «dømme» i begge bibelavsnittene får bedre mening dersom vi tenker «bedømme». Ånden lærer oss å bedømme, det er forskjellen på disse to verdener.
En kristen er død fra den gamle verden og forenet med Kristus i den nye. Derfor sier Paulus at ALT ER BLITT NYTT.