HVORFOR JEG MÅTTE ENDRE SYN,
KORSMODELLEN OG «ERSTATNINGSTEOLOGIEN».
(Inneholder s.120 fra boken: Krisen i endetidsforkynnelsen)
Kristne er kristne fordi vi tror på Jesus og hans fullbrakte verk som eneste grunn for frelse. Alle kristne ser likt på dette. Når det gjelder endetiden ser vi forskjellig på en del. De fleste av oss godtar det som er tradisjonelt og føler ubehag av å måtte tenke gjennom ting på nytt. Komfortsonen er best. Og noen, forbausende nok, vil ikke endre syn selv når de ser at synet de har er tvilsomt. La oss se på GTs ofringer i forhold til Jesu offer i Heb.10:14. GT hadde millioner av ofringer i løpet av omkring 1500 år. Bare ved en anledning, da Salomos tempel ble innviet, ofret de minst 142000 offer. Men hva sier Heb.8-9 om disse:
1. Dyreofringer gir til kjenne at veien inn i helligdommen enda ikke er åpnet, Heb.9:7-8
2. Dyreofringer var et bilde inntil den nye pakts tid, Heb.9:9
3. Dyreofringer var kjødelige forskrifter inntil alt ble satt i rette skikk, Heb.9:10
4. Dyreofringer kunne aldri gjøre testamentet på den evige arv gyldig, Heb.9:15-17
5. Dyreofringer tilhørte den gamle pakt, Heb.9:19-20
6. Dyreofringer kalles ”fremmed blod”, Heb.9:25
7. Dyreofringer var kun en skygge av kommende goder, Heb.10:1a
8. Dyreofringer kan ikke gjøre noen fullkommen, Heb.10:1b
9. Dyreofringer kunne egentlig ikke varig rense samvittigheten, Heb.10:2
10. Dyreofringer gjorde at de ble minnet om synden, ikke om at den var tatt bort, Heb.10:3
11. Dyreofringer kan umulig ta bort synder, Heb.10:4
12. Dyreofringer ville han ikke ha, Heb.10:5
13. Dyreofringer hadde han ikke lyst til, Heb.10:6
14. Det var Guds vilje å ta bort dyreofringer, Heb.10:7-9
15. Dyreofringer førte aldri prestene til hvile, Heb.10:10-12
16. Dyreofringer er det ikke lenger behov for, Heb.10:14-15
17. Dyreofringer ble avsluttet en gang for alle ved Jesu offer, Heb.10:9-14
18. Å gå tilbake til dyreofringer etter templets fall er å trampe Jesu blod under sine føtter, Heb.10:29a
19. Å gå tilbake til dyreofringer i dag er å forakte paktens blod, Heb.10:29b
20. Å gå tilbake til dyreofringer er å spotte nådens Ånd, Heb.10:29c
Merk deg disse 20 utsagn om dyreofringer. Så kommer Jesus og Hebreerbrevet sier:
· Hebr 10,14 For med ett offer har han for alltid gjort dem fullkomne som blir
helliget.
Dette perfekte offer har for alltid erstattet dyreofringene nevnt ovenfor. Altså en perfekt «erstatningsteologi» da JESUS har erstattet alt det gamle. Dog, så langt er de fleste enige. Jeg har over 325 bøker og hefter som legger ut dispensasjonalismen som det tradisjonelle pinsesynet kalles. Hva er da problemet med dette tradisjonelle synet? Jo, når vi sjekker i bøkene som er gitt ut hevder de at Jesus skal restarte dyreofringene i et fremtidig tusenårig rike.
NYE DYREOFRINGER?
I 1983 ga pinsevennenes forlag, Filadelfiaforlaget ut boken til Willy Høyås, DFEF, (frie venner) kalt «Det som heretter skal skje». Han skriver i kapitlet om tusenårsriket at «alle hovedoffer vil bli frembåret, minneoffer og ikke offer til soning,» s.180. I 1993 ga Rex Forlag, som pinsevennenes forlag når kaltes, ut Dr. John Walvoords bok, Bibelens store profetier. Han stadfester synet med gjenopprettede dyreofringer, s.317-318.
Det samme synet har pinsepastor Charles Hansen. Hans hefte ble gitt ut av Ordet og Israel i 2005. Han har samme syn som Høyås og Walvoord, Lys fra profetordets lampe, s. 47. Grunnen til at de hevder dette er at for at få til et nasjonalt Israel i det man kaller tusenårsriket må de ta ofringene i Esek.43, 45, bokstavelig. De sier dog at disse ofringer er «minneoffer» og ikke offer til soning for synd.
HVA SOM SLÅR I STYKKER DENNE LÆRE
Det er flere ting som slår læren i stykker. Det første er at disse ofringer nettopp kalles offer for synd og ikke minneoffer. Her er to eksempler.
· Esek 43:25 I sju dager skal du ofre en bukk til syndoffer hver dag, og en ung okse og en vær av småfeet, begge uten lyte, skal ofres.
· Esek 45,15 og av småfeet ett lam av to hundre fra Israels vannrike beitemark til matoffer og til brennoffer og fredsoffer til å gjøre soning for dem, sier Herren Herren.
Hvordan kan de formildne påstandene med at disse offer er minneoffer og ikke offer til soning etter dette? Jeg undres jo på om disse brødre har sjekket tekstene i Esek.43-45. Eller om de bare er et ekko fra det forrige generasjons forkynnere hevdet.
Den andre innvendingen jeg har mot det tradisjonelle synet er utsagn i Heb.9-10. Merk deg følgende:
1. Dette var kjødelige forskrifter inntil Jesus kom for å sette alt i rette skikk. Heb.9:9-10
2. Det sies at disse ofringer er påminnelse av synder, helt motsatt det som disse brødre hevder når de kaller det minneoffer om Jesus, Heb.10:1-4
3. Gud hadde ikke engang lyst til disse ofringer, Heb.10:5-8
Hvordan kan vi gå for et slikt tusenårsrike, som nærmest er en hybrid av Jesus og den gamle pakt? Ingen steder i GT tales det om et slikt rike. Ingen steder i NT tales det om det. Åp.20 taler ikke om det. DET ER KUN BLINDENDE TRADISJONER MAN HOLDER FAST VED. Og man er ikke engang i stand til å prøve synet på Guds ord. Men nå settes det lys på denne villfarelse. Bli ikke stående igjen på perrongen.